Sufismen er generelt ansett som den mystiske dimensjonen innen Islam. I virkeligheten er sufismen selve kjernen av Islam. Sufier kjennetegnes ved at de gir næring til sin spirituelle dimensjon samtidig som de er fromme muslimer. De ber fem ganger om dagen, støtter veldedighet, faster i den hellige måned Ramadan og holder fast ved den tradisjonelle delen av Islam.
Gjennom hele historien har en sufi som oftest vært forstått som en religiøs lærd person, som streber etter å komme nær Gud. Målet var å oppnå renselse, for slik å kunne komme i direkte kontakt med Gud, bli forenet med Gud, bli tatt opp i Gud, bestå i Gud og så bevitne Guds enhet – slik den hellige profet har erklært, la ilaha illallah. Når man kommer til dette stadiet har man bare Gud i sitt hjerte --- safa.
Denne metoden for renselse, som skjer gjennom underkastelse for Gud og opptakelse i Gud, ble kalt Ma’rifa, som betyr erkjennelse. Den som lærer bort denne erkjennelsesmetoden kalles Arif, eller han som har nådd det høyeste stadiet i eksistensen gjennom å bli tatt opp i og bestandiggjort i Gud.
Hazrat Salaheddin Nader Angha, nålevende Arif, har i boken Theory "I", skrevet slik:
Den riktige og eksakte betydningen av sufisme er "Irfan" som stammer fra ordet "ma’rifa"(erkjennelse). Her refererer ordet til selverkjennelsen som fører til oppdagelsen av eksistensens virkelighet og til å bli overfylt med guddommelig viten eller mysterier. Den er profetenes metode. Det er grunnen til at jeg har definert Sufisme som religionens virkelighet. Sufismen lærer oss at all viten er menneskets hellige gave, men at man får ikke den med mindre at man virkelig søker den. Virkeligheten av profetenes budskap blir aldri oppnådd hvis ikke man opplever den gjennom sitt livstid.[1]
Sufismens opprinnelse fant sted for mer enn 1400 år siden på profeten Mohammad (fvmh) sin tid. Vanligvis blir sosiale-, kulturelle-, etniske- og stammepåvirkninger som mennesker har brukt for å forme religion, forvekslet med religionens ekte budskap. Likevel, bekrefter velkjente og lærde personer Sufismens virkelige opprinnelse. Ann Marie Schimmel, i boken The Mystical Dimension of Islam skriver at Sufismen sporer sin opprinnelse tilbake til selve profeten. Profeten Mohammad er det første leddet i Sufismens spirituelle lenke. Hans himmelfart gjennom himler er en prototype for mystisk spirituell himmelfart til Guds nærhet.
Videre beskriver hun at ifølge tradisjonen, ble esoterisk visdom overført fra profeten Mohammad til hans fetter og svigersønn Ali ibn Abi Talib. Schimmel bemerker at "oppdagelsene om de aller første sufier viser at noen av mystisismens definisjoner fra det nittende århundre kan muligens dateres til enda tidligere. De viser også hvordan sjiamuslimenes og sufienes tanker på dette tidlige stadiet, var avhengige av hverandre." [2]
Reynold A. Nicholson forsto også at de tidligere asketiske bevegelsene kunne lett forklares utfra sine Islamske røtter. Av den grunn er den originale formen for Sufismen "et naturlig produkt av selve Islam". [3]. Den tyske teologiprofessoren F.A.D Tholuck, utga den første omfattende, vestlige boken om Sufismen i 1821. Fire år senere skrev han en antologi som het " Bluthensammlung aus der Morgenlandischen Mystik". I dette verket, har Tholuck raskt kommet til forståelsen om at "Sufis doktrine er skapt og må illustreres utfra profeten Mohammad sin mystisisme." [4]
[1] Molana Salaheddin Ali Nader Angha, Theory "I" (M.T.O. Publication, Riverside CA, 2002) side122
[2] Annemarie Schimmel, Mystical Dimensions of Islam,(University of North Carolina Press,1975) side 42
[3] Reynold A. Nicholson, The Mystics of Islam, ( 1914: reprint ed., Chester Springs, Pa.,1962) side 10
[4] Friedrich august Deofidus Tholuck, Ssufissmus sive theorsophia persarum pantheistica (Berlin, 1821). Sitert i The Mystical Dimensions of Islam.
