Den hellige Koranen

Den litterære betydningen av Koranen er "å lese". Koranen inneholder inspirerte ord fra Gud som ble åpenbart til profeten Mohammad i det sjuende århundret. Da han var rundt tretti begynte han å få visjoner i sovn. Så begynte han å oppsøke stillhet i fjellet Hira, utenfor Mekka, for spirituelle øvelser. Han tok med seg det han trengte og oppholdt seg alene i en grotte i fjellet for å be og meditere. Det året han ble førti viste en engel seg for ham og beordret ham slik: "Les!"
Mohammad sa:
"Jeg kan ikke lese."
Engelen omfavnet ham så hardt som om han skulle oppnå toppen av sin utholdenhet. Sekvensen gjentok seg to ganger. Den tredje gangen slapp engelen ham og sa:

اقرا باسم ربك الذي خلق
خلق الانسان من علق
اقرا و ربك الاكرم
الذي علم بالقلم
علم الانسان ما لم يعلم

Forkynn i din Herres navn,
Han som er skaperen, skapte mennesket av en liten seig blod-klump.
Forkynn!
Herren er den vakreste,
Han som lærte deg viten om den klare, indre boken
Lærte deg det du ikke visste
(96 : 1-5)

Profeten Mohammad gjentok ordene etter engelen, deretter flyktet nedover fjellet av frykt. Da han nådde halve veien hørte han en stemme som sa:
"Du Mohammad, du er Guds budbringer, og jeg er Gabriel."
Profeten stoppet, så oppover, og så Guds engel overalt, selv i det fjerneste i horisonten.

Dette budskapet var snart etterfulgt av neste budskap som snakket direkte og personlig til Mohammad:

ن و القلم و ما يسطرون
ما انت بنعمة ربك بمجنون
و ان لك لاجرا غير ممنون
و انك لعلى خلق عظيم

Nun (en forkortelsesbokstav)
Etter den klare, indre bokens viten
Og med sin ekspansjon i form og substans
Du er ikke besatt, takket være Guds nåde.
Du har velfortjent belønning i vente.
Og du har en høy karakter.
(68 : 1-4)

For en periode, var det ikke flere budskaper, og så begynte de igjen, periodisk, gjennom hele hans liv, i 25 år til.

Budskapene lydet først som stemmer med bjelle-ekko, som etter hvert ble til en stemme. Hver gang Mohammad fikk åpenbaring endret hans være synlig. Budskapene som Mohammad fikk, ble registrert på bark og bein likeså på blader og skinn. Profeten Mohammad (fvmh) betraktet Koranen som det enste miraklet Gud opparbeidet gjennom ham. Slik kalte han Koranen: "Guds Evige Mirakel".


Koranen